Det er en "klassisk" lokalhistorisk kilde som Trondheim folkebibliotek herved presenterer på internett. I diskusjonen om vilke bokressurser som kunne egne seg for digital publisering, pekte adresseboka seg snart ut som et godt og nyttig prosjekt. Biblioteket sin bestand av Trondheim adressebok har vært mye brukt opp igjennom årene, kanskje særlig av folk med slektsinteresser. Det har også vært jevnlige forespørsler fra mange kanter angående oppslag i denne kilden. Adressebokbestanden vår bærer preg av denne intensive bruken, og flere årganger er mangelfulle eller rett og slett kassert eller kassable. Siktemålet med å publisere dette materialet er derfor (minst) todelt:
- Å skjerme/skåne originalbestanden, og
- (viktigst): Gjøre materialet tilgjengelig for allmennheten, uavhengig av bo- og ståsted.

Desember 2005: Adressebokprosjektet tar pause!

Siden oktober 2002 har Trondheim folkebibliotek digitalisert Trondhjems Adressebok for publisering på Internett. I denne perioden har vi gjort tilgjengelig 26 bind av adresseboka, som tilsammen dekker 33 år. Over 12000 sider er scanna. Vi har fått mange positive meldinger i tilknytning til dette initiativet, så vi føler at det har vært til nytte!

Pausen vi tar nå, er delvis "juridisk" betinga. Reglene for digital publisering  av navnelister (uten formalisert godkjenning) forutsetter at det ikke er samtidige/nålevende personer i materialet. Derfor velger vi å holde en viss avstand i tid, og 85 år synes da å være en fornuftig buffer (vel vitende om at folk under 16/18 år ikke er registrert i adressebøkene). 

I siste halvpart av 1800-tallet utvikla vare- og tjenestesamfunnet i byene seg kraftig. Det oppsto en rik flora av firmaer og foretak med tilbud innenfor et variert spekter. Snart meldte det seg et behov for å lage nasjonale, systematiske oversikter over denne sektoren av samfunnslivet, som var i rivende utvikling. 
Slik oppsto de første adressebøkene i Norge, som imidlertid helt mangler det privatadressepreget som vi forbinder med de seinere, lokale adressebøkene.

Et tidlig registrert slikt adressebok-foretak i Norge, er Adressekalender for Norges Handel og Industri som kom ut med fire utgaver på 1860- og 70-tallet. I 1880 ble så Norges Adresse- og Annonce- Kalender lansert. Etter to utgaver endret denne navn til Norges Handels- Kalender, som i 2001 kom i utgave nr. 124! Dette ble den siste papirutgaven, siden er den kun publisert elektronisk. Titlene til disse tidlige foretakene illustrerer  hva som fra starten av var det primære siktemålet med adressekalenderene: Et hjelpemiddel/springbrett for varehandelen og den øvrige tjenesteytende sektor. 

Norges innbyggere (og særlig i de sterkt voksende byene) ble på samme tid et marked for disse tjenestene. 
Samtidig var bydemografien temmelig uoversiktlig. Det fantes ingen offentlig folkeregistrering. På privat initiativ oppsto derfor adressebøkene i de større norske byene- et hjelpemiddel som skulle bidra til lettere kommunikasjon mellom alle deler av samfunnslivet: Foretakssektoren, offentlige myndigheter og den menige mann og kvinne. 

Av denne nye typen adressebøker (som altså kombinerer opplysninger fra offentlig sektor, næringsliv og privatsfære)  var Oslo (Christiania)  først ute, i 1879. Bergen og Trondheim fulgte nærmest, i 1888. I perioden 1900-05 kom flere av de største byene etter, over alt etter privat initiativ.

I Trondheim var det  H. Moe’s Bog- & Papirhandel som sto for adresseboka. Dette firmaet hadde røtter tilbake til byens aller første bokhandel, grunnlagt av Hans Menne i 1820.
Adressebokmakerne startet på bar bakke, og det lå et genuint feltarbeid bak innsamlinga av opplysninger og data.

Størst besvær voldte naturlig nok kartlegging av "byens indvaanere", med bopelsinformasjon. Byen ble inndelt i roder, og registrantene gikk fra port til port, fra oppgang til oppgang, og forhørte seg om hvem som hørte hjemme på hver enkelt adresse. En trenger ikke mye fantasi for å forstå at denne metoden åpner for ei rekke unøyaktigheter. Presisjonsnivået til (de ofte tilfeldig tilstedeværende?)  informantene måtte variere veldig. Boforhold kunne være nokså uoversiktlige, antakelig var det ganske mye av det en kan kalle "tilfeldig opphold", folk fra omlandet med midlertidig tilhold hos slekt i byen o.s.v. Mange varianter av navn og yrke ville også lett oppstå, spesielt når en hadde med sekundærinformanter å gjøre. Og det må ofte ha vært tilfellet. 

I forordet til første utgave legger  ikke utgiveren skjul på vanskelighetene med å få samlet inn opplysninger, men han trøster publikum med at arbeidet ville falle lettere etterhvert. Dette var da sikkert også tilfelle. Likevel bør alle brukere av adresseboka ha i mente at det lett finnes sprik mellom gitte opplysninger og faktiske forhold. Det er videre å regne med at nøyaktigheten for opplysningene gitt i avsnittene 1 og 4 (i de tidligste utgavene) er vesentlig høyere enn i avsnittene 2 og 3. 

I tillegg må en være klar over at det også rent idéelt fantes begrensninger for omfanget i adresseboka. Barn under en viss alder er åpenlyst utelatt. Likeså er registrering av kvinner mangelfull. Prinsippet kan ha vært at kun uforsørgede/selvforsørgede kvinner er tatt med, mens den tradisjonelle (og hyppig forekommende) hustrurollen ikke har kvalifisert for innførsel! Disse omfangskriteriene har imidlertid vært revidert underveis, uten at det blir gjort rede for i selve adresseboka. Likevel er det viktig å være klar over at adresseboka fra starten ikke  ga seg ut for å være ei oversikt over alle (heller ikke voksne) innbyggere i Trondheim. 

Offentlige folkeregistere kom etter hvert på plass. I hovedstaden ble et slikt oppretta i 1906. Trondheim var relativt seint ute på dette området, og vedtak om et Trondheim folkeregister kom først i 1917. Kartlegging av byens befolkning kom nå etter hvert inn i mere regulerte, obligatoriske former. Utgivelsene av adressekalenderene fortsatte imidlertid som før. Men det tradisjonelle feltarbeidet fikk nå ei ny form: Agentene fra H. Moe brukte det offentlige registeret som utgangspunkt, og skrev direkte av! Vi må gå ut ifra at opplysningene i bøkene gradvis ble mere nøyaktige som en følge av dette.

Moe&Co. engasjerte seg etter hvert i adressebokproduksjon for flere norske byer og fylkeskommuner. Sammen med oslofirmaet Bryde dominerte Moe dette markedet i en mannsalder. Adressebok for Sør-Trøndelag ble lansert i 1924/25. Opplysningene her inkluderte tall fra skatt og likning. 

Trondheim adressebok utkom relativt ufortrødent fram til 1993. Dette var 105. årgang og 98. utgave av adresseboka (noen årganger var slått sammen i årenes løp). Moe&Co. hadde drevet denne virksomheten med  konsesjon fra Datatilsynet, men helt uventa ble denne inndratt sommeren 1993. Dette var motivert ut ifra personvernproblematikk. Firmaet påklagde vedtaket, men den departementale behandlinga tok lang tid. Etter to år fikk utgiveren klarsignal for fortsatt utgivelse. I mellomtida var imidlertid selgerkorpset oppsagt og kontinuiteten brutt, og Trondheim adressebok var skrinlagt for godt. 

Som historisk kilde vil imidlertid adresseboka være viktig for alle som er opptatt av sider ved fortida i Trondheim. I nyere tid har bruken av de gamle adressebøkene særlig dreid seg om slektsforskning og søking etter personalopplysninger. Men bøkene gir også omfattende opplysninger om privat og offentlig liv og røre, om skoler, lag og foreninger, institusjoner m.m. Hver årgang av adresseboka gir derfor et verdifullt tidsbilde av det samtidige Trondheim.

Vi er derfor glade for å kunne presentere den på foreliggende måte. Vi retter en takk til innehaver av firmaet Moe & Co. som ga oss klarsignal til å publisere dette materialet elektronisk. Videre har vi hatt hjelp av Statsarkivet i Trondheim og Gunnerusbiblioteket, som har stillt visse årganger til disposisjon under arbeidet.

Takk også til Torfinn Jåsund, Stavanger, for nyttige opplysninger!

Søkbarhet

De eldste årgangene av Adresseboka, fra 1988 til 1904/1905, er ikke automatisk OCR-konvertert ved digitalisering. Det betyr at man får 0 treff dersom man prøver å søke direkte i pdf-dokumentet. Først fra 1905/1906-utgaven er dette mulig.

For de eldste utgavene kan man bruke Google for å søke, da dokumentene her er indeksert/OCR-konvertert.
Bruk www.google.no og skriv for eksempel:

Eggen site:trondheim.folkebibl.no

Da får du treff på alle Eggen som Google har funnet i adressebøkene m.m. For å avgrense enda mer presist kan du gå til "Avansert søk" og avgrense formatet til pdf. Google gir trolig ikke 100 % treff, men er likevel et brukbart verktøy.

Fra 1905/1906-utgaven og oppover er det altså mulig å søke i enkeltårganger på etternavn, fornavn, bedriftsnavn osv. Vær likevel klar over at garantien for treff ved søk i tekst ikke er 100 %. Dette skyldes bl.a. dårlig trykk, naturlig slitasje, skriftsnitt og skriftstørrelser og annet som OCR-konverteringen ikke greier å gjenkjenne som tekst.

Short introduction - English. 

Adressebog for Trondhjem - Street Directory of Trondheim - was established in 1888, and was published continuosly until 1993. With permission from the publisher, Moe & Co., Trondheim public library has made the years 1888-1920 accessible on the Internet. The Adressebok is an important source for anybody interested in the history of Trondheim. It is of special importance to genealogists, as it covers periods of time between and after the national cencuses of  1875 and 1900. 

Contents:

Første and  fjerde avdeling (first and fourth sections) deal with aspects of  private and public activities/local administration in Trondheim. 

Anden avdeling (second section) offers an alphabetical list of people living in Trondheim in the given year (or more probably, the year before!). Street addresses are added, as well as known occupation of each person.  Please note that married women are omitted, as are persons below a certain age (probably 18 years). Unmarried women and widows will normally be found. Rules for inclusion may have changed during the years, but the Adressebok gives sparse information on the criteria.

Note also that the Adressebog is a less reliable source than e.g. cencuses and churchbooks. 

Tredje avdeling (third section) lists addresses in Trondheim, arranged street-vise and by alphabetical order. If a person is found in the second section, the given information can be double checked by looking him/her up in this section. In some cases, you may find supplementary information (knitting people on same addresses together). 

Questions regarding the Trondheim adressebok: einar.radergard@trondheim.kommune.no