Det sies at gutter og menn leser mindre enn jenter og kvinner. Er dette sant? Er det i så fall et problem? I anledning 8. mars har Trondheim folkebibliotek satt noen av sine beste menn på saken!

Hvis vi studerer utlånstatistikken for 2003 ved Trondheim folkebibliotek finner vi ut følgende:

Dette er ikke Manhattan skyline sett fra East River. Derimot er det en grafisk framstilling av voksenmedia utlånt ved Trondheim folkebibliotek og inndelt i kjønn. Sagt i prosenter høres det slik ut:

Av det totale utlånet på Trondheim folkebibliotek sto menn for 38.2%.
Fordelt på de ulike mediene, blir det slik:
 

Skjønnlitteratur	31.5%
Faglitteratur	36%
Video/DVD	46.1%
Musikk (CD)	60.2%
Tegneserier	64.3%

Landsomfattende undersøkelser viser at disse tallene stemmer med resten av landet : Kvinner er de ivrigste bokleserne!

Ut i fra statistikken over må vi...
 

Einar

Kenneth

Ole-Johan

 ...stille oss noen spørsmål:

1. Er det noe problem at menn leser mindre bøker enn kvinner?

E: Vet ikke riktig. Kanskje kan vi se for oss ei "Stupid white men"- framtid. Kunnskapsnivået vil synke, og det er ikke bra vel? Så vil kvinner komme sterkere inn i innflytelsesrike posisjoner, og det er ikke så skremmende å tenke på. Men hva bruker gutter og menn tida si på, når de ikke leser? Det er muligens det viktigste spørsmålet!

K: Det er først og fremst skjønnlitteratur menn leser mindre av. Nasjonale statistikker viser at kjønnsfordelingen på fagbøker er jevnere. Hvorfor dette ikke er tilfelle her på Trondheim folkebibliotek vet jeg ikke, men det kan skyldes de store fagbibliotekene på universitetet. At flere menn studerer tekniske fag, som de ikke finner litteratur på hos oss.

OJ: Det er et lite problem at menn leser mindre bøker enn kvinner. Men tar man med internett, tegneserier, tidsskrifter og aviser, er det flest menn som er brukere av det. Dersom man tenker på leseferdigheter, så er det viktigste egentlig ikke hva man leser men at man leser.
 

2. Passer ikke skjønnlitteraturen for menn?

E: Den vanlige oppfatninga at skjønnlitteratur er en "mjuk" verdi- da stiller den kanskje svakt hos mobilgenerasjonen, som jeg oppfatter som rastløs og utålmodig og mere til! Har jenter lettere for å konsentrere seg?? Men f.eks. fantasilitteraturen synes å fenge også unge gutter og menn. Så dette er et sammensatt spørsmål uten enkle svar!

K: Jo, definitivt. Men snakker vi i generelle vendinger, så leser kvinner helst krim og annen skjønnlitteratur, og menn dokumentarer, historie og biografier. Dette må bety at menn foretrekker ”virkeligheten” framfor fiksjonen, fakta heller en følelser. Kanskje tyr menn derfor heller til disse sjangrene og andre medier som film.

OJ: Tror skjønnlitteratur passer bra for menn. Men det har kanskje et feminint stempel på seg, som gjør at terskelen for menn er større før de prøver seg. Da er det enklere å ty til tegneserier, krim-, spenning- , fantasy- og science fiction-bøker, der menns behov for å visualisere det de leser kommer bedre frem. Menn er vel også mer opptatt av å få et faglig utbytte av lesningen og ikke nødvendigvis en fin leseropplevelse.
 

3. Har menn vegring mot å lese bøker som er skrevet av kvinner?

E:  Hvor mange menn i voksen alder har lest Kristin Lavransdatter? Kvinner som skriver om kvinner tror jeg har få mannlige lesere. Kanskje har kvinner mindre fordommer på dette punktet. Men ellers tror jeg at Karin Fossum, Anne Holt og Unni Lindell leses av hele krimpublikummet, også det mannlige.

K: Ja, i noen tilfeller tror jeg det. 

OJ: Tror nok mange menn har vegring mot å lese bøker skrevet av kvinner. Det er vel krim-jentene som er unntaket.
 

4. Det er flere kvinner enn menn som låner bøker på Trondheim folkebibliotek. Men en vanlig dag på biblioteket; hvordan er ditt inntrykk av antallet menn kontra kvinner blant brukerne?

E:  Mitt tips er at det er nokså klart hankjønnsovertall! Med andre ord: Gutter og menn er mere enn godt nok representert i brukergruppa vår- når en tar utgangspunkt i hele spekteret av tilbud!

K: Jeg merker ingen åpenbar forskjell på kjønnsfordelingen. 

OJ: Inntrykket mitt er at antallet menn kontra kvinner blant brukerne er nokså likt.
 

5. Bibliotekansatte flest er kvinner. Kan det være problematisk? Og i tilfelle: På hvilken måte?

E: Tror ikke dette er viktig for publikum! Da tror jeg det er mere interessant å tenke på f.eks. alderssammensetninga blant personalet. Men generelt er det vel bra om de som jobber på biblioteket er allsidig satt sammen i forhold til f.eks. alder og kjønn. Flere menn vil bidra til å knekke oppfatninga om at "bibliotekarer er kvinner".

K: Det ideelle er vel jevn fordeling, slik at man viser ungdomsskoleelevene at biblioteket er et sted for begge kjønn. Det kan være problematisk med hensyn til bokvalg. Særlig på mindre bibliotek der man må være selektiv på innkjøpet. Men ikke hvis de er bevisste på det.

OJ: Det hadde vel vært best om kjønnsfordelingen hadde vært lik og aldersfordelingen bred. Da blir miljøet mer sammensatt for både brukerne og ansatte. Angående innkjøp av litteratur for menn tror jeg det kommer mer an på person enn kjønn. Tror kjønnsfordelingen er lite problematisk i hvert fall for brukerne våre.
 

6. Utlånet av musikk er stort ved biblioteket. Likeså vokser utlånet av filmer noe voldsomt. Bruken av PC til internett er et populært tilbud. Hvordan kan dette plasseres i kjønnsdebatten?

E: Det bibliotektilbudet som er dårligst kjønnsbalansert er vel eldretreffene og de oppsøkende tjenestene! På treffene er det da nesten bare kvinner?!!  Ellers virker det på meg som om menn og gutter dominerer på mange felter: Internettbruk, musikk- og filmlån, sjakkbordene.. 

K: Det er noe med menn og maskiner. Det er noe med menn og visuell orientering, og det umiddelbare, som musikk representerer. Hva det er, aner jeg ikke.

OJ: Ved de tilbudene dominerer menn i biblioteket. Det er klart flest menn blant våre internettbrukere og musikklånere. 
 

7. Noen leser bøker. Andre hører på musikk eller ser filmer. Enkelte trenger kanskje en halvtime på internett for å se etter informasjon om Femundsmarka. Noen kombinerer flere av mediene, mens noen begrenser seg til ett. 
Burde vi på biblioteket skatte f.eks. boklesere høyere enn dvd-kikkere?

E: Vi har vel et inngrodd ansvarsforhold til lesekulturen? Personlig så setter jeg vel høyest de kulturinntakene som fordrer litt konsentrasjon og tenksomhet. Her stiller lesing i en høyere divisjon enn film og musikk. Et gammelt argument for f.eks. filmutlån på biblioteket har vært å lokke flere brukere (som så etter hvert ville begynne å lese bøker). Tenkes det sånn i dag, og tror vi på det??

K: Jeg liker å tenke på biblioteket som en informasjonssentral. Du går på biblioteket for å forene deg med informasjonen du trenger. Noen trenger et kjærlighetsdikt. Noen trenger en modernistisk roman om et isolert og ensomt menneske. Noen trenger sårt et øyeblikk med humor, og leser en tegneserie. Noen trenger et telefonnummer, eller å lete etter jobb på nettet. Alt dette bør være likeverdig. Kunnskap er noe relativt.

OJ: Det er vrient å rangere utlånet slik. Men biblioteket har jo et visst ansvar for leseferdigheter, så det er vrient å komme seg unna at man ikke skatter boklesere høyere enn dvd-kikkere. Men dersom vi begynner slik, må vi nesten også skatte bøkene forskjellig. Skatte høyere om lånerne leser skjønnlitteratur, enn en bok om fotball. Tror det er viktig man ser på helheten av tilbudet og tilfredstiller flere behov hos låneren.
 

8. Har du lest 3 bra bøker i det siste? Hvilke er disse. Er dette typisk mannelitteratur??

E: Torvald Sund: Seglet og dansen (1999). Fra trøndelagskysten rundt 1. verdenskrig. 
Kjetil Brottveit: Nattradioen (2003). Handling fra dagens Trondheim. Begge bøker passer alle kjønn. Kvinnelig forfatter: Heidi Linde: Under bordet (2002). Passer også for menn. Av faglitteratur leser jeg mye polarhistorie. Disse bøkene kjøper jeg sjøl. Og de er kanskje nokså mannete?!

K: Fritjof Capra og ”Visdom 2000 : Samtaler med fremstående tenkere.”
Vilhelm Schjelderup og ”ECIWO-biologi : et nytt grunnlag for akupunktur og soneterapi.”
Holder på med Haruki Murakamis ”Sauejakten” (Har ikke bestemt meg for om den er bra.)
To fagbøker, en skjønnlitterær. Alle tre skrevet av menn, men om det er typisk mannelitteratur vet jeg ikke.

OJ: Carl Frode Tiller: Bipersonar
Daniel Mason: Pianostemmeren
Orhan Pamuk: Mitt navn er Karmosin
Alle tre er skrevet av menn, typisk mannelitteratur? Neppe.
 
 

Dette og andre synspunkter vil vi diskutere videre på denne siden.
 

Her kan du sende inn ditt bidrag til diskusjonsforumet
 
 

Diskusjonsforum:

Den grafisk framstilte statistikken ovafor viser greit fordelinga av våre mannlege lånarar si litterturinteresse fag inkl. musikk, og skjønn.

I utlånsstatistikken går eg ut frå at biblioteket administrativt har lov til å å finne fram til
namn og adresse/telefon til f.eks. dei to mest aktive brukarane av jus, data, marknadsføring,
teknikk, medisin, bildekunst, ulike skjønnlitterære genrar, musikk, teikneseriar o.sv.

Kan vi så sende ut ein hyggeleg invitasjon til denne lånargruppa til ei samling /møte i lag med nokon /nokre frå manneteamet? - i første omgang for å diskutere menn sine leseinteresser med sikte på å oppnå ein viss konkret innsikt og faktisk finne problemstillingar å arbeide vidare med med tanke på f.eks. bokval og innkjøp.

Dødfødt?, - kanskje, men det nyttar ikkje uprøvd heller.

Endre

- Det er et interessant tema Endre tar opp her. Biblioteket har imidlertid verken teknisk eller juridisk sett mulighet for å finne ut hva brukerne våre har lånt i biblioteket i ettertid. Informasjon om hva som er lånt slettes automatisk den dagen brukeren leverer tilbake det som er lånt i biblioteket. Personopplysningsloven åpner imidlertid for at man med brukens eget samtykke kan ta vare på slike opplysninger, men noe slikt system har vi ikke pr dato.

Bjørn Tore Nyland
IT-konsulent

Kom likevel til tenke på om det kan vere teknisk og legalt mogleg å nå tilnærma dei lånarane vi ønskjer å nå via Mappa mi-syatemet.

    F.eks. Ved å legge ut ein "annonse" på e-post
    eller på Tfb si eksterne heimeside ?

    Endre

Må bare fortelle at mannen min ikke har eget lånekort og heller ikke låner bøker på biblioteket. Han bruker derimot å lese en del av det jeg låner, så det er kanskje flere "skaplesere" der ute? :-)

 Jeg er også samboer med en skapleser. På mitt lånekort registreres både det vi begge leser, og det vi leser hver for oss. Men det er kanskje spesielt for menn med bibliotekarkoner? Eller er det sånn at vi kvinner tar biblioteklånene, innkjøpene og resten av husholdningsgjøremålene? Eg berre spør...

Det gjelder vel for det meste av statistikk at det finnes feilkilder. Jeg innbiller meg at dette i særlig grad gjelder bibliotekstatistikk! Bibliotekvirksomhet og bibliotekbruk er ikke lett å måle. Det at noen menn låner på kvinners kort er ganske sjarmerende! Men det rokker vel ikke ved hovedmistanken: At menn leser mindre (og mindre). Er dette et problem som vi bør ta inn over oss, eller lever vi godt med det?

    Einar

Kan et element i forklaringen på at det er færre menn blant lånerne at menn ofte er mer orientert mot å selv eie? 
    Jeg har det sånn selv: Iblant kjøper jeg bøker jeg allerede har lest, etter å ha lånt dem på biblioteket, fordi jeg vil HA dem som mine. De er viktige for meg; jeg vil ikke risikere å miste dem. En bokomtale som får meg til å tenke "Den boka må jeg lese!" sender meg i bokhandelen, ikke på biblioteket. En omtale som får meg til å tenke "Kanskje, hvis jeg får tid" sender meg til biblioteket. 
    Mitt inntrykk er at menn langt oftere gir meg bekreftende nikk til mitt ønske om å eie de bøkene jeg er glade i, enn hva kvinner gjør. 
    Dette er kanskje ikke noen dominerende grunn til "underskuddet" av menn på biblioteket, men kanskje det er et lite element i forklaringen?

Jeg kjenner meg VELDIG godt igjen i det som du skriver! Bøker jeg hører om og som jeg MÅ lese, de kjøper jeg temmelig ofte. Bryr meg ikke om å stå på venteliste på biblioteket i uker/måneder. Det er også sånn at hvis jeg låner/har lest ei bok som jeg liker ualminnelig bra, så kjøper jeg den ofte i etterkant- må ha den! Dette eksemplaret settes da direkte i bokhylla, og blir kanskje aldri lest i! Jeg tror dette er nokså typisk et gutte/mannefenomen. 
    Men heller ikke jeg tror at dette (at menn kjøper i stedet for å låne) forklarer hele den forskjellen som kommer fram i bibliotekstatistikken.

    Ei.

    PS Noen jenter som leser dette og som har det på samme måten?

Jeg er jente og kjenner meg igjen. Leser mye, og låner mesteparten på biblioteket. Er det ei bok som er spesielt bra, kjøper jeg den. Men da blir den lest maaange ganger i ettertid. En fattig studenter lommebok, egner seg heller ikke til så mange bok kjøp i måneden heller. Skulle gjerne hatt muligheten til å kjøpe fler av de bøkene jeg virkelig liker.

       Birkel

LESERUTER FOR PÅSKA!

Med mindre du sverger til ørkesløse skiturer, kalde og fulle hytter og ukomfortabel påkledning: Mennene på voksenavdelinga gir deg noen gode påskudd for hjemmepåske! Og best av alt: Dette er ikke verre enn at også kvinner kan henge med!
 

Skjærtorsdag:
E: En rolig start anbefales. Tonje Røed si novellesamling Ferie må være nokså passende.
Den kom ut i 1999, og var debuten hennes. Tonje er født i 1972, samme år som Ari Behn. De debuterte også samme år, Ari også som kjent med noveller (Trist som faen). Ari fikk mye oppmerksomhet, Tonje Røed ikke. Men hun er like leseverdig! Novella Besøk kan du ta deg tid til å lese to ganger. Den er underfundig mystisk, og bør kle inngangen til påska godt.

K: Påsken er en høytid full av mytologi. Gjenoppstandelsens høytid. For meg personlig en velkomst av våren, et farvel til vinteren og skiene. Å dyrke sola og varmen samtidig som man sitter i snøen er å befinne seg i en slags mellomfase. Et lite overgangsrituale. Bøkene jeg vil anbefale, er derfor ikke spesielt vinterlige. Mikael Niemi skriver blant annet om vårløsningen på Torne-elven i Populærmusikk fra Vittula. I finsk-svenske deler av Nord-Sverige vokser Matti og Niila opp på 60 og 70-tallet. I spennet mellom læstadianisme og Rock ’n’ roll music. Morsom, lettlest bok.

OJ: Starter påska med en god spenningsroman. Jernvognen av Stein Riverton er ikke akkurat ny, men har noen elementer i seg som gjør den verdifull. Sven Elvestad skrev selv om boken at han med den ville skildre selve spenningen. Dette er liksom godboka til Sven dette.
 

Langfredag:
E: Dette er 9. april! Ta derfor fram John Berg: Lotten fra Hegra (1991). Her får du historia om major Holtermann og hans tapre styrke på 200 som holdt stand mot de tyske okkupantene i 4 uker i april/mai 1940. Men hovedpersonen her er Anne Margrethe Bang (seinere Strømsheim), eneste kvinne på Hegra festning, som gjorde en heroisk innsats med sanitet som hovedoppgave. Historia om henne er verdt å lese! Og nylig fylte hun 90 år! 

K: Myter er fortellinger fulle av ladede psykologiske metaforer. Det finnes store, kollektive myter, og mindre, mer individuelle myter. Alle er de fortellinger som styrer vår måte å leve på. Ifølge forfatteren Paul Auster er fortellingen en måte for oss å forholde oss til verden på. ”Vi konstruerer en fortelling for oss selv, og den blir tråden som vi følger fra én dag til den neste.” 
En som har én fot i mytologiens verden, og den andre dagbevissthetens verden, er Ailo Gaup. Hans bok ”Trommereisen” anbefales. Gaup er Norges egen ”magiske realist.” Temaet er sjamanisme.

OJ: Her kan man sette seg ned å lese den interessante boka til Erik Gunnes Erkebiskop Øystein: Statsmann og kirkebygger (1996). Øystein fra Børsa var en spennende personlighet i norsk 1100-tallshistorie. Han hadde en sentral rolle i opprettelsen av et erkebispedømme og en kirkeprovins. Tror nok denne kan ta hele dagen. 
 

Påskelørdag:
E: Dagen for en lengre, men lett og morsom etappe! Start tidlig på formiddagen med Morten Jørgensen sin roman fra 1997: Kongen av København. Boka følger en lett avdanka rockemusiker på inspirasjonsopphold i danskenes hovedstad. Vår mann har mista ganske store deler av bakkekontakten, og får svi for det. Gøyal og sarkastisk bok! Bevilg deg en appelsin midtveis- romanen er på 400 sider. 

K: - Det er bare en myte, sier man gjerne, og tenker på noe som ikke er sant. Paulo Coelho er forhatt av kritikerne. Kanskje fordi han ikke alltid bryr seg om realisme-begrepet som mange tror enhver bok må bygges på. Mange føler av en eller annen grunn at de blir lurt, hvis ikke en bok virker realistisk…
Men det fantasifulle og fantastiske kan likeså godt sees som bilder på psykologiske faktum, som noe usant. Mytene er vår måte å organisere virkeligheten på. På tross av kritikken er Coelho elsket av leserne. Alkymisten har undertittelen ”En fabel om å følge sine drømmer.” Handlingen skjer i ørkenen. Det er drømmende. Velg utgaven som er illustrert av Moebius.

OJ: Denne dagen anbefales det en klassisk reiseskildring. Tre i Norge ved to av dem ble utgitt første gang i 1882. Boka er skrevet i dagboksform med en lun, ironisk og spøkefull tone. Den handler om tre unge engelskmenn som er på tur i Norge i 1880.  De skildrer land og folk, skikker og spisevaner på en lett og humørfylt måte. Boka omhandler tidløse fenomener som godt humør og ekte naturfølelse. 
 

1. påskedag:
E: Bli med Marit Slotnæs og Erling Fossen på tur i provins-Norge (= Norge minus Oslo):
Norge- som det stiger frem (2001). Hyperurbanisten Fossen prøver å komme under huden på livet i distriktet, og klarer det ganske godt! Det blir noen litt ufine taklinger, men de sparer ikke alltid seg sjøl heller! De snur i Trøndelag, etter bl.a. en mislykka utflukt til slaget på Stiklestad, og et friskt møte med Hans Rotmo!

K: Med både Alkymisten og boka jeg vil foreslå nå, har jeg beveget meg over til varmere strøk. Vi skal til Karibien og til Den gamle mannen og havet. Ernest Hemmingway skrev enkelt og fåmælt. Dette er en virkelig fortelling.

OJ: En roman i dag. Jan Wieses debutroman Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (1990) er rett og slett en utrolig fin bok. Sier ikke mer enn at fortelleren er bibliotekar i Vatikanets enorme bibliotek. Dersom boka ikke holder mål, så kan man jo prøve ut tittelen i praksis!
 

2. påskedag:
E: Påska går mot slutten. Du kan risikere besøk av svoger eller nabo, som kanskje har hatt strabasiøs tur med tung pakning fra Storerikvollen til Væktarstua. Forbered deg på dette med Helmer Hanssen: Gjennom isbaksen (2.utg. 1953). Hanssen var med Roald Amundsen til Sydpolen i 1911. Men denne boka handler mest om ekspedisjonen med Maud gjennom Nordøstpassasjen. Etter to år mente Amundsen det var om å gjøre å informere omverdenen, og sendte Hanssen og Oscar Wisting til Anadyr for å få sendt telegrammer. 6 1/2 mnd. brukte de på turen. Det kommer fram at dette ikke var noen utprega frøkentur! 

K: Påskens siste. Dagens bok vil du sannsynligvis måtte bruke flere dager på. Joseph Campbells bok Helten med tusen ansikter er et must for de som er interessert i dybdepsykologi og myter. Det er en fagbok som kan virke tung i formen til å begynne med, men gi den en sjanse, for innholdet er verdt bryet. Campbell argumenterer for at all verdens myter og eventyr dypest sett baserer seg på samme form, det han kaller monomyten. Sin praktiske verdi har monomyten funnet i Hollywood. Campbells teorier er utbredt blant filmskapere. Etter at George Lukas skapte Star Wars har han oppgitt Campbell som eneste inspirasjon til fortellingen. 

OJ: Dersom du er trist og lei for at ferien er over går det jo an å planlegge neste ferie. Synes du det er lenge til ferien, finnes det mange tips til både dagsturer og helgeturer i boka Tur-glede: 104 turer i Midt-Norge utgitt av Trondhjems Turistforening. Her er det store muligheter til å komme seg ut på lange turer, korte turer, småturer, trilleturer, padleturer, 104 turer. Det holder til neste påske det. 
 

Hvis du henger med på en eller flere av disse dagsetappene, så mener vi bestemt at påska vil gå deg godt! Og i motsetning til mange kolleger, som har tilbragt store deler av mandagen i ørkesløs bilkø, møter du inspirert, uthvilt og opplagt på arbeid 3. påskedag!

God påske!
Hilsen løypeleggerne
Einar, Kenneth og Ole-Johan 
 
 

1: Loe, Erlend: "Fakta om Finland"

2: Christensen, Lars Saabye: "Halvbroren"

3:Skagen, Fredrik: "Fri som fuglen"

4: Beevor, Anthony:
"Stalingrad"

5: Nesbø, Jo:
"Rødstrupe"

6: Skagen, Fredrik:
"Blitz"

7: Skagen, Fredrik:
"Blomster og blod"

8:Mankell, Henning: "Danselærerens tilbakekomst"

9: Nesbø, Jo: "Sorgenfri"

10: Rasul, Abo: "The Cocka Hola Company"

11:Guillou, Jan: "Riket ved veiens ende"

12: Fossum, Karin: "Svarte sekunder"

13: Niemi, Mikael: "Populærmusikk fra Vittula"

14: Staalesen, Gunnar: "Som i et speil"

15: Øverli, Frode: "Pondus"
 
 

Bøker for menn

Ambjørnsen, Ingvar: "23-salen", "Hvite niggere", "Revejakten"

Andreassen, Kyrre: "Barringer" "Det er her du har venna dine" "Polar"

Christensen, Lars Saabye: "Beatles" "Bly"

Doyle, Roddy:  (diverse)

Eggen, Torgrim

Ellis, Bret Easton: "American Psycho"

Garland, Alex:"Stranden"

Gaup, Ailo: "Trommereisen"

Hemingway, Ernest
"Den gamle mannen og havet"

Hesse, Herman: "Steppeulven"

Hornby, Nick: "Gutter er gutter", "High fidelity" og "Tribunefeber"

Jørgensen, Morten: "Sennepslegionen" (om muskk)

Langeland, Henrik H: "Wonderboy"

Larsen, Mads: "Pornopung"

Lagerlöf, Selma: "Gösta Berlings saga"

Loe, Erlend: (diverse)

Melville, Herman: "Moby Dick"

Nesbø, Jo: Harry Hole-bøkene

Niemi, Mikael : "Populærmusikk fra Vittula"

Parsons, Tony: "Mann og gutt"

Pirsig, Robert M: "Zen og kunsten å vedlikeholde en motorsykkel"

Ramslie, Lars: "Fatso", "Destroyer" m.fl

Renberg, Tore: "Patriarkat", "Mannen som elsket Yngve"

Tiller, Carl Frode: "Skråninga"

Tolkien, John R R : "Ringenes herre"

Wilson, Robert McLiam : "Skriften på veggen"