Etter å ha gjennomført en liten leseoffensiv overfor nyere norsk prosa (i alt ca. 30 bøker), finner vi å kunne rangere følgende 8 titler som anbefaling til alle som ønsker å lese noe nasjonalt i mai! (Tall i parantes: Antall registrerte utlån ved Trondheim folkebibliotek innen utgangen av april 2001). 
 

1. Lars Ramslie (f. -74): Mikrokaos (Roman, 1999).
- Meget underholdende (tjukk!) roman om en ung person og hans liv litt på sida av
normalfordelinga. Han lever stort sett på farsbidrag, og foretar seg ellers ikke så mye. Men han liker å ha det ryddig og ordentlig rundt seg. -Og har bare indignasjon til overs for omgivelsene, som ikke makter å leve opp til hans egen strenge og snevre standard. (78)

2. Erlend Loe (f. -69): L (Roman?, 1999).
- Vi følger ei gruppe unge, norske menn som drar ut i verden for å fortsette der Thor Heyerdahl slapp. Et interessant skriveprosjekt, som utfordrer grensene mellom dikting og virkelighet på flere områder. 450 sider med ironifisert kaféungdom i uvante omgivelser kunne ha blitt i drøyeste laget, men et oppfinnsomt fortellertalent bringer det meste trygt i land. (827) 

3. Hanne Ørstavik (f. -69): Kjærlighet (Roman, 1997).
- I en ytterst enkel språkdrakt vikles leseren inn i forholdet mellom ei enslig mor og hennes unge sønn. Under den svært hverdagslige overflata avdekkes ei uro som gradvis utvikler seg mot uhygge og forferdelse. Mest imponerende er hvordan forfatteren klarer å avdekke nettopp fraværet av kjærlighet, uten å ty til dramatiske effekter. (268)

4. Bjarte Breiteig (f. -74): Surrogater (Noveller, 2000).
- 7 korte historier fordelt på 100 sider, oftest nokså alminnelige  mennesker i ikke helt hverdagslige situasjoner.  -Om avstand, vemod, tap og smerte, men av og til i samvirkning med nærhet, varme og humor. Forfatteren er flink  til å kombinere gode idéer med skarpe observasjoner, og lesere med åpne sinn vil lett sitte igjen med gode ettersmaker. (57)

5. Lars Ramslie (f. -74): Destroyer (Roman, 2000).
- Skolegutt som vokser opp med Lynvingen som inspirasjon og med popgruppa Kiss som idoler. Tilværelsen går mye ut på å skjule sin egen fasade bak forkledninger og masker, og det kan være smertefullt å ikke kunne stå fram med sitt egentlige jeg. Ei morsom beretning som ikke er bare morsom. Men det aner oss at framtida ikke ser så verst ut, allikevel. (58)

6. Frode Grytten (f. -60): Bikubesong (Roman, 1999).
- Mye til felles med ei novellesamling! Beretninga har novellistisk karakter, mangler stram episk struktur, og noen desiderte hovedpersoner finnes heller ikke. Men alle historiene handler om mennesker og makter, hjerte og smerte, i et lite industrisamfunn på Vestlandet (Odda). Personene lever i sine egne, private små dramaer, men bakteppet er det samme for alle. (177)

7. Tonje Røed (f. -72): Ferie (Noveller, 1999).
-Debutant med gode historier, som i stor grad ivaretar mange tradisjonelle novelledyder. Handlinger med åpne utganger, der en sveket leser tvinges til å adoptere teksten og finne egne veier ut. En spesielt gåtefull tekst (Besøk ) kan anbefales for alle lesere som liker å være noe mere enn en passiv konsument av andres tekster! (35)

8. Kyrre Andreassen (f. -71): Barringer (Roman, 1999).
-En original vri med denne teksten er at hovedpersonen spiller en nokså tilbaketrukket rolle i handlinga. Han fungerer i stor grad som løpegutt mellom de egentlige kraftsentrene i romanen, der hans egen bestemor framstår som den viktigste figuren. Hverdagslig miljø, med et innslag av uro som aldri helt får overtaket. (54)