K
V I N N E L I V I K I N A
noen romaner og dokumentarbøker
"Klassikerne" Han Suyin. Skinnende dager. (1953)
En vakker og ærlig skildring basert på forfatterinnens eget kjærlighetsforhold til en engelsk journalist. Boka kom første gang på norsk i 1953, men har kommet i flere nye opplag senere.Chang Jung. Ville svaner, tre døtre av Kina. (1993)
Denne forfatteren skildrer sin familiehistorie gjennom tre generasjoner kvinner. Bestemoren fikk føttene snørt som toåring og ble 15 år gammel gitt som konkubine til en lokal krigsherre. Moren sluttet seg til Maos frigjøringshær og familien tilhørte etter hvert den priviligerte eliten i Maos Kina. Selv var forfatteren 14 år da hun deltok i kulturrevolusjonen som rødegardist. Men, revolusjonen rammer også familien, de blir utstøtt og forfulgt. Gjennom den dramatiske familiehistorien får leseren et levende møte med Kinas historie på 1900-tallet.
"Revolusjonens døtre" I kjølvannet av Ville svaner har det kommet flere kinesiske romaner om oppvekst og kvinnekår under Mao:
Anchee Min. Rød asalea (1994).
Denne sjølbiografiske romanen starter i 1963, ved begynnelsen av kulturrevolusjonen. Hovedpersonen Anchee er da fem år. 17 år gammel blir hun utkommandert til en arbeidsleir på landet. Livet der er beinhardt. Overvåkning og angiveri gjør det vanskelig å ha nære forhold til andre, men Anchee finner likevel en fortrolig. Så blir hun plukket ut til å konkurrere om hovedrollen i en film om Maos kone, Jiang Ching...Anchee Min skrev senere en roman om Jiang Ching. Den kom nylig ut på norsk med tittelen Madame Mao. I tillegg har hun skrevet Djevelen utenfra, en roman om hva som skjer i møtet mellom en amerikansk lærer og noen kinesiske studenter.
Chi An. Bare en datter. (1995)
Kvinnene i Kina får bare føde ett barn. Chi An var "fødselskontrollør". Hun hentet utallige kvinner til tvangsabortering. Så ble hun selv gravid, med barn nummer to... Boka er også en fargerik beskrivelse av hvordan det var å vokse opp i kommunist-China.He Dong. Spør solen. (1995)
Boka består av seks noveller som tar utgangspunkt i forfatterens egen barndom under kulturrevolusjonen. Foreldrene var akademikere og ble tvangssendt til landsbygda på omskolering. Småjenta, som ble alene tilbake sammen med bestemoren, er gjennomgangsfigur i novellene og hverdagslivet er sett gjennom hennes øyne. Forfatteren flyttet til Norge i 1985.Hon Ying. Elvas datter. (1999).
Hovedpersonen i romanen, Liuliu, vokser opp under svært karrige forhold i byen Chongqings fattigstrøk. Romanen er sjølbiografisk, og gir et sterkt innblikk i hvordan livet arter seg på "folkedypet", langt vekk fra den kommunistiske eliten. Det er et liv med mye slit og få lyspunkt. Liuliu vokser opp i en stor søskenflokk, men er av en eller annen grunn utenfor i familien, det er noe mystisk ved hennes opphav.Hon Ying har også skrevet Svikets sommer, en roman om kjærlighet og svik, der demokrati-demonstrasjonane i Beijing er ramme for fortellingen.
Lulu Wang. Liljeteatret. (1997)
Lian, den 14-årige hovedpersonen i romanen, blir sammen med sin mor sendt til omskoleringsleir. For å holde ut lager hun forestillinger for froskene ved vannliljedammen. Etter at de slipper ut av leiren følger vi Lian og en venninne gjennom den kaotiske og brutale kulturrevolusjonen. Vennskapet blir satt på tøffe prøver!
![]()
"Det gamle Kina"
Amy Tan. Kjøkkengudens kone. (1992)
En kvinne i California forteller datteren historien om sitt liv i Kina i 1920-årene og fram til kommunistene overtar makten. En tragisk og dramatisk historie, som hun til nå har holdt hemmelig.Amy Tan har også skrevet Lykke og glede, som fokuserer på forholdet mellom mødre og døtre og det å tilhøre to kulturer, kinesisk og amerikansk.
LinYutang. Enken, nonnen og kurtisanen. (1952)
I tre historier skildres tre ulike kvinneskjebner i det gamle Kina.Su Tong. Bak den røde lykten. (1994)
Denne lille romanen handler om Songlian som 19 år gammel blir fjerde hustru til den velstående 50-årige Chen. Chens hus er en lukket verden der kvinnene rivaliserer seg i mellom, men til syvende og sist har de liten makt. Dette får katastrofale følger.
Trondheim folkebibliotek,
Peter Egges plass 1, 7004 Trondheim
©
Trondheim folkebibliotek - Ansvarlig for denne siden: Liv
Vennevik
Siste
endring: 19. september 2001